DIREKTIV 78/318/EØF av 21. desember 1977 om innbyrdes tilnærmelse av medlemsstatenes lovgivning om vindusviskere og vindusspyler til biler.

De tekniske krav som motorvogner må oppfylle i henhold til nasjonal lovgivning, omfatter blant annet vindusviskere og vindusspylere. Disse krav får anvendelse på motorvogner i gruppe M₁ etter den internasjonale gruppeinndeling av motorvogner angitt i vedlegg I til direktiv 70/156/EØF.

UTDRAG fra direktivet:

Artikkel 1
I dette direktiv menes med «kjøretøy», enhver motorvogn i gruppe M1, definert i vedlegg I til direktiv 70/156/EØ F, som er beregnet på å kjøres på vei, og som har minst fire hjul og en høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t.

Artikkel 2 – 7 ikke aktuell
Vedlegg 1
VEDLEGG I – VIRKEOMRÅDE, DEFINISJONER, SØKNAD OM EØF-TYPEGODKJENNING, EØF-TYPEGODKJENNING, SPESIFIKASJONER, PRØVINGSMETODE
1. VIRKEOMRÅDE

1.1. Dette direktiv får anvendelse på førerens synsfelt på 180° forover i kjøretøyer i gruppe M₁ .

1.1.1. Formålet er å sikre god sikt under ugunstige værforho ld ved å fastsette krav til vindusvisker- og vindusspyleranlegg i kjøretøyer i gruppe M₁ .

1.1.2. Kravene i dette direktiv, slik de er utformet, får anvendelse på kjøretøyer i gruppe M₁ der føreren sitter på venstre side. For kjøretøyer i gruppe M₁ der føreren sitter på høyre side, får kravene tilsvarende anvendelse ved at kriteriene byttes om der det er hensiktsmessig.

2. DEFINISJONER
2.2. Kjøretøytype med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg
Med «kjøretøytype med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleran legg» menes kjøretøyer som ikke er forskjellige på følgende vesentlige punkter:

2.2.1. utvendige og innvendige former og innretninger som kan påvirke sikten innenfor området angitt i nr. 1,

2.2.2. frontvinduets form, størrelse, kjennetegn og montering,

2.2.3. vindusvisker- og vindusspyleranleggets kjennetegn.

2.1, 2.3 – 2.10 ikke aktuell

2.11. Referansepunkter for frontvindu
Med «referansepunkter for frontvindu» menes punktene i skjærings punktene mellom frontvinduet og de linjer som går ut fra V-punktene fremover mot frontvinduets utvendige overflate.

2.12. Frontvinduets gjennomsiktige område
Med «frontvinduets gjennomsiktige område» menes det området på kjøretøyets frontvindu eller annen vindusflate der lystransmisjonsfaktoren, målt vinkelrett på flaten, er minst 70%.

2.13. Horisontalt seteinnstillingsområde
Med «horisontalt seteinnstillingsområde» menes området for vanlige kjørestillinger fastsatt av produsenten for innstilling av førersetet i x-aksens retning (se nr. 2.3).

2.14. Utvidet seteinnstillingsområde
Med «utvidet seteinnstillingsområde» menes området fastsatt av produsenten for seteinnstillinger i x-aksens retning (se nr. 2.3) utover området for vanlige kjørestillinger fastsatt i nr. 2.13, som brukes når setene gjøres om til liggeplasser eller til å lette innstigning i kjøretøyet.

2.15. Vindusviskeranlegg
Med «vindusviskeranlegg» menes det anlegget som består av en innretning som visker av frontvinduets utvendige flate, samt det utstyr og de betjeningsinnretninger som er nødvendige for å starte og stoppe innretningen.

2.16. Vindusviskerfelt
Med «vindusviskerfelt» menes det felt på utsiden av et vått frontvindu som vindusviskerne visker av.

2.17. Vindusspyleranlegg
Med «vindusspyleranlegg» menes et anlegg som lagrer en væske og påfører den på frontvinduets utvendige flate, samt de betjeningsinnretninger som er nødvendige for å starte og stoppe anlegget.

2.18. Betjeningsinnretning for vindusspyler
Med «betjeningsinnretning for vindusspyler» menes den innretning eller det utstyr som starter og stopper vindusspyleranlegget. Start- og stoppfunksjonen kan være koblet sammen med betjeningsinnretni ngen for vindusviskerne, eller fungere uavhengig av den.

2.19. Vindusspylerpumpe
Med «vindusspylerpumpe» menes den innretning som overfører vindusspylervæske fra tanken til frontvinduets utvendige flate.

2.20. Dyse
Med «dyse» menes den justerbare innretning som sprøyter vindusspylervæsken på frontvinduet.

2.21. Vindusspyleranleggets funksjon
Med «vindusspyleranleggets funksjon» menes et vindusspyleranleggs evne til å påføre væske på det aktuelle området av frontvinduet uten at vindusspyleranleggets slanger går lekk eller frakobles ved normal bruk av anlegget.

3. og 4. ikke aktuell

5. SPESIFIKASJONER
5.1. Vindusviskeranlegg

5.1.1. Alle kjøretøyer skal ha minst en motordrevet vindusvisker, dvs. en vindusvisker som når motoren er i gang, fungerer uten at føreren må foreta seg annet enn å slå vindusviskeren av eller på.

5.1.2. Vindusviskerfeltet skal dekke minst 80% av synsfelt B, definert i vedlegg IV nr. 2.3.

5.1.2.1. Videre skal vindusviskerfeltet dekke minst 98% av synsfelt A, definert i vedlegg IV nr. 2.2.

5.1.3. Vindusviskerne skal ha minst to viskerhastigheter:

5.1.3.1. en viskerhastighet på minst 45 arbeidsganger per minutt, der en arbeidsgang er vindusviskerens bevegelse frem og tilbake til utgangsposisjonen,

5.1.3.2. en viskerhastighet på minst 10 og høyst 55 arbeidsgange r per minutt.

5.1.3.3. Forskjellen mellom den høyeste og minst en av de laveste viskerhastighetene skal være minst 15 arbeidsganger per minutt.

5.1.4. Viskerhastighetene fastsatt i nr. 5.1.3 skal oppnås som angitt i nr. 6.1.1-6.1.6 og i nr. 6.1.8 og 6.1.9.

5.1.5. For å oppfylle kravene i nr. 5.1.3 kan det brukes vindusviskeranlegg med periodisk ytelse, forutsatt at en av viskerhastighete ne oppfyller kravene i nr. 5.1.3.1, og at en av de andre viskerhastighetene kan nå minst 10 arbeidsganger per minutt når den primære viskerhastigheten avbrytes.

5.1.6. Når vindusviskeranlegget stanses med betjeningsinnretningen, skal vindusviskerbladene automatisk gå tilbake til utgangsposisjonen.

5.1.7. Vindusviskerne må tåle blokkering i 15 sekunder. Prøvingsmetoden og kravene er beskrevet i nr. 6.1.7.

5.1.8. Når vindusviskerne prøves ved en hastighet som oppfyller kravene i nr. 5.1.3.2 og i nr. 6.1.10, skal vindusviskerfeltet oppfylle minstekravene i nr. 5.1.2.

5.1.9. Den aerodynamiske virkning forbundet med frontvinduets form og størrelse og vindusviskeranleggets effektivitet skal bestemmes ut fra følgende krav:

5.1.9.1. når vindusviskeranlegget utsettes for en relativ vindhastighet på 80% av kjøretøyets høyeste hastighet, men ikke over 160 km/t, skal anlegget ved høyeste viskerhastighet fortsette å viske av feltet nevnt i nr. 5.1.2.1. med samme effektivitet.

5.1.10. Vindusviskerarmen skal være montert slik at den kan løftes vekk fra frontvinduet når det skal rengjøres manuelt.

5.1.11. Vindusviskeranlegget skal kunne virke i to minutter på et tørt frontvindu ved en utvendig temperatur på -18 +/-3 °C på vilkårene fastsatt i nr. 6.1.11.

5.2. Vindusspyleranlegg

5.2.1. Alle kjøretøyer skal ha et vindusspyleranlegg som tåler den belastning som oppstår når dysene er tilkoblet og vindusspyleren er aktivert i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i nr. 6.2.1 og 6.2.2.

5.2.2. Vindusspyler- og vindusviskeranleggenes funksjon må ikke forstyrres av at anleggene utsettes for temperatursvingningene fastsatt i nr. 6.2.3 og 6.2.4.

5.2.3. Vindusspyleranlegget skal kunne overføre nok væske til å rengjøre 60% av området definert i nr. 2.2 i vedlegg IV på vilkårene beskrevet i nr. 6.2.5 i dette vedlegg.

5.2.4. Tanken som inneholder vindusspylervæsken, skal romme minst 1 liter.

6. PRØVINGSMETODE
6.1. Vindusviskeranlegg

6.1.1. Med mindre annet er fastsatt, skal prøvene beskrevet nedenfor utføres på følgende vilkår:

6.1.2. Omgivelsestemperaturen skal minst være 10 °C og høyst 40 °C.

6.1.3. Frontvinduet skal være konstant vått.

6.1.4. Dersom vindusviskeranlegget er elektrisk, skal også følgende krav være oppfylt:

6.1.4.1. Batteriet skal være helt oppladet.

6.1.4.2. Motoren skal gå med et turtall som tilsvarer 30% av motorturtallet ved største effekt.

6.1.4.3. Lykt for nærlys skal være på.

6.1.4.4. Eventuelle varme- og/eller lufteanlegg skal virke med det høyest mulige strømforbruk.

6.1.4.5. Eventuelle avisings- og avduggingsinnretninger skal virke med det høyest mulige strømforbruk.

6.1.5. Vindusviskere som drives av trykkluft eller vakuum, skal kunne virke kontinuerlig ved den fastsatte viskerhastighet uavhengig av motorhastighet eller motorbelastning.

6.1.6. Vindusviskeranleggets hastighet skal oppfylle kravene i nr. 5.1.3 etter å ha visket av en våt vindusflate i 20 minutter.

6.1.5. – 12. ikke aktuell

Vedlegg II og III ikke aktuell

VEDLEGG IV – FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME SYNSFELTER GJENNOM FRONTVINDUENE I KJØRETØYER I GRUPPE M₁ I FORHOLD TIL V-PUNKTENE

1. V-PUNKTENES POSISJON

1.1 Tabell I og II viser V-punktenes posisjon i forhold til R-punktet slik det fremgår av deres koordinater x, y og z i det tredimensjonale referansesystem.

1.2. Tabell I viser de grunnleggende koordinater for en fastsatt hellingsvinkel i seteryggen på 25°. Koordinatenes positive retning er vist i vedlegg III figur 1 (figur 1 er ikke med, se direktivet,78/318/EØF).

Tabell 1

2.3. Synsfelt B er det felt på frontvinduets utside som er mer enn 25 mm fra det gjennomsiktige områdets ytterste kant, og som begrenses av skjæringspunktet mellom frontvinduets utvendige overflate og følgende fire plan (se figur 2):
– et plan parallelt med y-aksen som går gjennom V₁ og danner en oppadgående vinkel på 7° fra x-aksen,
– et plan parallelt med y-aksen som går gjennom V₂ og danner en nedadgående vinkel på 5° fra x-aksen,
– et vertikalt plan som går gjennom V₁ og V₂ og danner en vinkel på 17° til venstre for x-aksen,
– et plan symmetrisk med foregående plan i forhold til kjøretøyets medianplan i lengderetningen.

Figur 1
Synsfelt A
SYNSFELT A
1) Kjøretøyets symmetriplan i lengderetningen.
2) Vertikalt plan gjennom R.
3) Vertikalt plan gjennom V₁ og V₂.

Figur 2
Synsfelt B
SYNSFELT B
1) Kjøretøyets symmetriplan i lengderetningen.
2) Plan i lengderetningen gjennom R.
3) Plan i lengderetningen gjennom V₁ og V₂.

Vedlegg V ikke aktuell