De tekniske krav som motorvogner må oppfylle i henhold til nasjonal lovgivning, gjelder bl.a. innvendig utstyr til vern av passasjerene.

Artikkel 1
I dette direktiv menes med kjøretøy, enhver motorvogn i gruppe M₁ (definert i vedlegg I til direktiv av 6. februar 1970), beregnet på å kjøres på vei, som har minst fire hjul og en største konstruksjonshastighet på mer enn 25 km/t.

VEDLEGG I
DEFINISJONER, SØKNAD OM EØF-TYPEGODKJENNING OG SPESIFIKASJONER
[Teksten i vedleggene tilsvarer i hovedsak teksten i reglement nr. 21 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa; særlig er inndelingen i nummer den samme; når et nummer i reglement 21 ikke har noen motsvarighet i dette direktiv, er nummeret derfor til orientering angitt i partentes.]
(1.)

2. DEFINISJONER
I dette direktiv menes med
(2.1.)
2.2. «kjørtøytype» med hensyn til kjøretøyers innvendige utstyr (interiørdeler unntatt innvendig(e) speil, betjeningsinnretningenes utforming, tak eller skyvetak, ryggstøtten og setenes bakside), motorvogner som ikke avviker fra hverandre på vesentlige punkter, særlig med hensyn til:
2.2.1. materialer i og utforming av den delen av karosseriet som utgjør kupeen,
2.2.2. betjeningsinnretningenes utforming,
2.3. «referansesone», hodets anslagssone som definert i vedlegg II, unntatt:
2.3.1. overflaten avgrenset av den vannrette projeksjon forover av en sirkel som omskriver rattets største omkrets, tillagt en randsone med bredde 127 mm; denne overflaten er avgrenset nedover av det vannrette planet som tangerer den nedre kanten av rattet når sistnevnte står i stilling for kjøring rett forover,
2.3.2. den delen av instrumentbordets overflate som befinner seg mellom omkretsen av overflaten nevnt i nr. 2.3.1 og kjøretøyets nærmeste innvendige sidevegg; denne overflaten er avgrenset nedover av det vannrette plan som tangerer den nedre kanten av rattet, og
2.3.3. frontvinduets sidestolper,
2.4. «instrumentbordets nivå», linjen bestemt ved til loddrette tangenters kontaktpunkter med instrumentbordet,
2.5. «tak», den øvre delen av kjøretø yet som strekker seg fra den øvre kanten av frontvinduet til den øvre kanten av bakvinduet, avgrenset på sidene av veggenes øvre ramme,
2.6. «beltelinje», den linjen som er bestemt ved det synlige nedre omriss av kjøretøyets sidevinduer,
2.7. «kabriolet», et kjøretøy som i visse tillfeller ikke kan ha noen annen fast del av karosseriet over beltelinjen enn frontvinduets stolper eller veltebøyle(r),
2.8. «kjøretøy med tak som kan åpnes», et kjøretøy der taket eller en del av taket kan foldes sammen eller tas av, slik at kjøretøyets karosserideler over beltelinjen blir værende igjen.

3. og 4. ikke aktuell
 

5. SPESIFIKASJONER

5.1. Interiørdeler foran i kupeen, over instrumentbordets nivå og foran forsetenes H-punkter, unntatt sidedørene

5.1.1. Referansesonen definert i nr. 2.3 skal ikke inneholde farlige spisse gjenstander eller skarpe kanter som kan øke faren for eller graden av skade på personene i kjøretø yet. Særlig skal delene nevnt i nr. 5.1.2 til 5.1.6 anses som tilfredsstillende dersom de oppfyller kravene i disse numrene.

5.1.2. Kjøretøydeler innenfor referansesonen skal være energiopptakende som fastsatt i vedlegg III. Dette gjelder ikke deler som er en del av instrumentbordet, og som er plassert minst 10 cm fra glassflater; det skal heller ikke gjelde deler innenfor referansesonen som tilfredsstiller begge de følgende vilkårene:

– dersom pendelen under en prøve foretatt i samsvar med kravene i vedlegg III støter mot deler utenfor referansesonen, og
– dersom delene er plassert mindre enn 10 cm fra delene som pendelen støter mot utenfor referanssonen, når denne avstanden måles på referansesonens overflate;
eventuelle forsterkende metallbeslag skal ikke ha utstikkende kanter.

5.1.3. Den nedre kanten av instrumentbordet skal, med mindre den oppfyller kravene i nr. 5.1.2, være avrundet og ha en krumningsradius på minst 19 mm.

5.1.4. Brytere, trykknapper osv. i hardt materiale som stikker 3,2 til 9,5 mm ut fra instrumentbordet målt etter metoden beskrevet i vedlegg V, skal ha et tverrsnittsareal på minst 2 cm² målt 2,5 mm fra det mest utstikkende punkt og avrundede kanter med en krumingsradius på minst 2,5 mm.

5.1.5. Dersom disse delene stikker mer enn 9,5 mm ut fra instrumentbordets overflate, skal de være slik utformet og produsert at de under påvirkning av en horisontal kraft forover i lengderetningen på 37,8 daN påført av et stempel som har flat ytterende og diameter på høyst 50 mm, enten trykkes inn mot intstrumentbordets overflate til de ikke stikker ut mer enn 9,5 mm, eller løsner; i det siste tilfellet skal det ikke stå igjen deler som stikker ut mer enn 9,5 mm; et tverrsnitt i en avstand av høyst 6,5 mm fra det mest utstikkende punktet skal ha et areal på minst 6,50 cm².

5.1.6. Når det gjelder utstikkende deler som har en komponent i mykt materiale med en hardhet på under 50 shore A montert på et hardt underlag, skal kravene i nr. 5.1.4 og 5.1.5 få anvendelse bare på det harde underlaget.

5.2. Interiørdeler foran i kupeen, under instrumentbordets nivå og foran forsetenes H-punkter, unntatt sidedørene og pedalene

5.2.1. Bortsett fra pedalene og deres faste tilbehør samt de delene som ikke kan berøres av innretningen beskrevet i vedlegg VI og brukt etter fremgangsmåten fastsatt der, skal delene omhandlet i nr. 5.2 oppfylle kravene i nr. 5.1.4 til 5.1.6.

5.2.2. Dersom betjeningsinnretningen for håndbremsen er montert på eller under instrumentbordet skal den være slik plassert at det ved frontkollisjon er umulig å støte mot den når det står i hvilestilling. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, skal betjeningsinnretningens overflate tilfredsstille kravene i nr. 5.3.2.3.

5.2.3. Hyller og andre lignende deler skal være slik utformet og produsert at deres bærende deler ikke i noe tilfelle har utstikkende kanter, og de skal dessuten oppfylle ett av de følgende vilkår:

5.2.3.1. den del som vender innover i kjøretøyet, skal ha en overflate som er minst 25 mm høy med kanter som er avrundet til en krumningsradius på minst 3,2 mm; overflaten skal dessuten være laget av eller belagt med et energiopptakende materiale som definert i vedlegg III, og slagretningen ved prøving skal være horisontal i lengderetningen,

5.2.3.2. en forovervirkende vannrett kraft på 37,8 daN påført i lengderetningen ved hjelp av en sylinder med diameter på 110 mm og med loddrett akse, skal medføre hyller og andre lignende deler løsner, brytes i stykker, deformeres merkbart eller trykkes sammen uten at det oppstår farlige deler og uten at hyllekanten får farlige kanter. Kraften skal i alle tilfeller rettes direkte mot den sterkeste delen av hyller eller andre lignende deler.

5.2.4. Dersom de aktuelle delene inneholder en komponent som er av et materiale med hardhet under 50 shore A, og som er montert på et hardt underlag, får kravene ovenfor, med unntak av kravene om energiopptak som definert i vedlegg III, anvendelse bare på det harde underlaget.

5.3. Andre interiørdeler i kupeen, foran tverrplanet gjennom referanselinjen for prøvedukken plassert i baksetet

5.3.1. Virkeområde
Kravene i nr. 5.3.2 får anvendelse på betjeningshåndtak, -spaker og -knapper samt enhver annen utstikkende gjenstand som ikke er nevnt i nr. 5.1 og 5.2.
5.3.2. Krav
Dersom gjenstandene nevnt i nr. 5.3.1 er slik plassert at personer i kjøretøyet kan støte mot dem, skal de oppfylle kravene i nr. 5.3.2.1 til 5.3.4. Som gjenstander som personer kan støte mot, betraktes gjenstander som kan berøres av en kule med diameter 165 mm, og som befinner seg over forsetenes H-punkt, foran tverrplanet gjennom referanselinjen for prøvedukken plassert i baksetet, og utenfor områdene definert i nr. 2.3.1 og 2.3.2.
5.3.2.1. Deres overflate skal avsluttes i avrundede kanter med krumningsradier som er minst 3,2 mm.
5.3.2.2. Betjeningsspakene og -knappene skal være slik utformet og produsert at utstikkende deler, i sin mest ugunstige stilling, ved påføring av en forovervirkende horisontal kraft på 37,8 daN i lengderetningen reduseres til høyst 25 mm målt fra instrumentbordets overflate, eller at nevnte utstyr løsner eller bøyes; i ingen av tilfellene må det ikke stå igjen farlige utstikkende deler;
Betjeningsspaker for åpning av vinduer kan imidlertid stikke 35 mm ut fra panelets overflate.
5.3.2.3. Når betjeningsinnretningen for håndbremsen ikke er aktivert og girspaken står i forovergir, unntatt når de er plassert i sonene definert i nr. 2.3.1 og 2.3.2 og i områder under det vannrette planet gjennom forsetenes H-punkt, skal de ha et areal på minst 6,5 cm² målt i et tverrsnitt vinkelrett på den horisontale lengderetningen i en avstand på inntil 6,5 mm fra den mest utstikkende delen og en krumningsradius på minst 3,2 mm.
5.3.3. Kravene i nr. 5.3.2.3 får ikke anvendelse på gulvmonterte betjeningsinnretninger for håndbrems dersom håndtaket i uaktivert stilling ikke når høyere enn et vannrett plan gjennom H-punktet (se vedlegg IV).
5.3.4. Andre utstyrsdeler i kjøretøyet som ikke er nevnte i de foregående nummer, f.eks. glideskinner for seter, utstyr for regulering av setets sitteflate eller rygg, innretninger for stramming av bilbelter osv., skal ikke omfattes av noen av disse bestemmelsene dersom de er plassert under et vannrett plan gjennom H-punktet for hver sitteflate, selv om personen som sitter i setet, kan støte mot slike deler.
5.3.5. Dersom de aktuelle delene ovenfor omfatter en komponent i et materiale med hardhet under 50 shore A, montert på et hardt underlag, får de ovennevnte kravene anvendelse bare på det harde underlaget.

5.4. Tak

5.4.1. Virkeområde

5.4.1.1. Kravene i nr. 5.4.2 får anvendelse på takets innvendige flate.

5.4.1.2. De får imidlertid ikke anvendelse på slike deler av taket som ikke kan berøres av en kule med diameter 165 mm.

5.4.2. Krav

5.4.2.1. Den delen av den innvendige takflaten som er plassert over eller foran personene i kjøretøyet, skal ikke ha farlige spisse deler eller skarpe kanter bakover eller nedover. Særlig skal de utstikkende delene være minst like brede som lengden av utstikket nedover, og kantene skal ha en krumningsradius på minst 5 mm. Særlig skal harde takavstivere eller -ribber ikke stikke ut mer enn 19 mm nedover, og de må være strømlinjeformet som beskrevet i vedlegg V.

5.4.2.2. Dersom takavstivere eller -ribber ikke oppfyller kravene i nr. 5.4.2.1, skal de være belagt med et energiopptakende materiale som beskrevet i vedlegg III.

5.5. Skyvetak

5.4.1. Krav

5.5.1.1. Følgende krav samt kravene i nr. 5.4 om tak får anvendelse på skyvetak når det er i lukket stilling.

5.5.1.2. I tillegg skal åpnings- og betjeningsinnretningen e:

være slik utformet og produsert at de i størst mulig grad utelukker utilsiktet eller uheldig, betjening,

5.5.1.2.2. dersom det er mulig, være strømlinjeformet som beskrevet i vedlegg V; deres overflate skal ende i avrundede kanter med krumningsradius på minst 5 mm,

5.5.1.2.3. i hvilestilling befinne seg i områder som ikke kan berøres av en kule med diameter 165 mm. Dersom dette vilkåret ikke kan oppfylles, skal åpnings- og betjeningsinnretningen e i hvilestilling enten være innfelt eller være slik utformet og produsert at, ved påvirkning av en kraft på 37,8 daN påfø rt i slagretningen definert i vedlegg III ved tangenten til et måleappar athodes bane den utstikkende delen som beskrevet i vedlegg V trykkes inn til høyst 25 mm over overflaten der innretningene er montert, eller innretningene løsner; i sistnevnte tilfelle skal det ikke stå igjen farlige utstikkende deler.
 

5.6. Kabrioleter og kjøretøyer med tak som kan åpnes

5.6.1. Når det gjelder kabrioleter, skal bare undersiden av veltebøylens øverste deler og oversiden av frontvinduets ramme oppfylle kravene i nr. 5.4.

5.6.2. Kjøretøyer med tak som kan åpnes skal oppfylle de kravene i nr. 5.5 som får anvendelse på kjøretøyer med skyvetak.
 

5.7. Setenes bakside

5.7.1. Krav

5.7.1.1. Setebaksidenes flate skal ikke ha farlige spisse deler eller skarpe kanter som kan øke faren for eller graden av skade på personer i kjøretøyet.

5.7.1.2. Med forbehold for vilkårene i nr. 5.7.1.2.1, 5.7.1.2.2 og 5.7.1.2.3 skal den delen av forseteryggens bakside som befinner seg i hodets anslagssone, definert i vedlegg II, være energiopptakende som fastsatt i vedlegg III. Ved bestemmelse av hodets anslagssone skal forsetene, dersom de er regulerbare, være i bakerste kjørestilling med seteryggene i en helningsvinkel så nær 25° som mulig, med mindre annet er angitt av produsenten.

5.7.1.2.1. Når det gjelder delte forseter, skal hodets anslagssone for baksetepassasjerer strekke seg 10 cm ut på begge sider av setets midtlinje på den øverste delen av seteryggens bakside.

5.7.1.2.1.a [Disse numrene forekommer ikke i reglement nr. 21.] Når det gjelder seter utstyrt med nakkestøtter, skal hver prøve utføres med nakkestøtten i laveste stilling og i et punkt som befinner seg på den loddrette linjen gjennom nakkestøttens midtpunkt.

5.7.1.2.1.b. [Disse numrene forekommer ikke i reglement nr. 21.] Når det gjelder et sete beregnet på montering i flere karosserityper, skal hodets anslagssone bestemmes i den av de akutelle kjøretøytypene der bakerste kjørestilling er den minst gunstige; anslagssonen som er bestemt slik, skal anses tilfredsstillende også for de andre typene.

Vedlegg II og III ikke aktuell

VEDLEGG IV (utdrag fra dansk tekst)

1. DEFINITIONER

1.1. H-punktet

ved » H-punktet«, som betegner en siddende persons position i kabinen, forstås skæringspunktet

mellem et lodret længdeplan og den teoretiske drejeakse mellem lår og krop på et menneskelegeme,

der er repræsenteret ved den i pkt. 3 beskrevne attrap.

1.2. R-punktet eller referencepunkt for siddeplads

ved » R-punktet« eller » referencepunkt for siddeplads « forstås det af køretøjets fabrikant angivne

referencepunkt, som

1.2.1. har koordinater, der bestemmes i forhold til køretøjets faste karosseridele;

1.2.2. svarer til den teoretiske position af drejepunktet for krop/lår (H-punktet) for den laveste og

bageste normale fører- eller brugsposition, som køretøjets fabrikant angiver for hver af de af

ham anførte siddepladser.

1.3. Ryglænets hældningsvinkel

ved » ryglænets hældningsvinkel « forstås ryglænets hældning i forhold til lodret.

1.4. Ryglænets faktiske hældningsvinkel

ved » ryglænets faktiske hældningsvinkel « forstås den vinkel, der dannes af en lodret linje gennem

H-punktet og