ECE-regulativ nr. 26 — Ensartede forskrifter for godkjennelse av kjøretøyer for så vidt angår utstikkende deler.
Omfatter all gjeldende tekst frem til:
Supplement 1 til endringsserie 03 — ikrafttredelsesdato: 11. juni 2007
INNHOLD
REGULATIV
- Anvendelsesområde og formål
- Definisjoner
- Søknad om godkjennelse
- Godkjennelse
- Generelle forskrifter
- Særlige forskrifter
- Endring av en kjøretøytype og utvidelse av godkjennelsen
Produksjonens overensstemmelseSanksjoner i tilfelle produksjonens manglende overensstemmelseEndelig opphør av produksjonenNavne og adresser på de tekniske tjenester, som er ansvarlige for utførelse av godkjennelsestesten, og på de administrative myndigheterOvergangsbestemmelser
BILAG
Bilag 1 —Kommunikasjon vedrørende godkjennelse, utvidelse av godkjennelse, avslag av godkjennelse, inndragelse
av godkjennelse eller endelig opphør av produksjonen for en kjøretøytype for så vidt angår utstikkende deler
Bilag 2 — Godkjenningsmerkers utforming
Bilag 3 — Metoder for bestemmelse av målene på utstikk og mellomrom
Bilag 4 — Kommunikasjon vedrørende meddelelse av godkjennelse, utvidelse av godkjennelse, avslag av godkjennelse, inndragelse av godkjennelse eller endelig opphør av produksjonen for en separat teknisk enhet bestående av bagasjebærer, skiholder eller antenne mottak eller sending av for radiosignaler.
- ANVENDELSESOMRÅDE OG FORMÅL
1.1. Dette regulativ finner anvendelse på utstikkende deler på kjøretøyer av klasse M1 (1). Det finner ikke anvendelse på utvendige førerspeil eller på tilkoblingsanordningers trekkule.
1.2. Formålet med dette regulativ er at minske skaderisiko og -omfang for personer, som i tilfelle av en kollisjon rammes eller streifes av karosseriet. Dette gjelder både, når kjøretøyet står stille, og når det er i bevegelse.
- DEFINISJONER
I denne forordning forstås ved:
2.1. »godkjennelse av et kjøretøy«, godkjennelse av en kjøretøytype som gjelder de utstikkende deler
2.2. »kjøretøytype«, en klasse motorkjøretøyer, som ikke utviser vesentlige innbyrdes forskjell, navnlig hva angår form og materialer av den utvendige overflate
2.3. »utvendig overflate«, kjøretøyets ytre, som omfatter panser, bagasjerommet, dører, skjermer, tak, lykter og lyssignalanordninger og synlige forsterkende komponenter
2.4. »gulvlinje«, en linje, som bestemmes som følger:
Rundt om det lastede kjøretøy forskyves en kjegle med loddrett akse, hvis høyde ikke er fastlagt, og halvvinkel på 30°, slik at den til stadighet rører karosseriets utvendige flate så lavt som mulig. Gulvlinjen er det geometriske spor av berøringspunktene. Ved bestemmelse av gulvlinjen tas jekkfester, eksosrør og hjul ikke i betraktning. Mellomrommene ved hjulkassene betraktes som dekket av en tenkt flate, som er en plan forlengelse av den tilstøtende utvendige flate. Ved fastleggelse av gulvlinjen i begge ender av kjøretøyet skal støtfangeren tas i betraktning. Avhengig av det gjeldende kjøretøy kan gulvlinjen kutte enden av støtfangeren eller karosseriplaten under støtfangeren. Er der to eller flere skjæringspunkter samtidig, benyttes det laveste punkt ved bestemmelse av gulvlinjen.
2.5. »krumningsradius«, radius i den sirkelbue, som nærmest svarer til den gjeldende komponents avrundede form
2.6. »lastet kjøretøy«, kjøretøy lastet til den maksimale tekniske tillatte totalvekt. Kjøretøyer med hydropneumatisk, hydraulisk eller pneumatisk avfjæring eller anordning til automatisk lastavhengig nivellering skal testes med kjøretøyet under de mest ugunstige normale kjørebetingelser fastlagt av fabrikanten
2.7. kjøretøyets »ytre avgrensingsflate«, i forhold til sidene av kjøretøyet, et plan, som er parallelt med kjøretøyets langsgående midteplan og tangerer dets ytre sidekant, og, i forhold til for- og bakenden, et tverrplan, som tangerer dets ytterste for- og bakkant, idet det ikke tas hensyn til utstikkende:
2.7.1. dekk nær deres berøringspunkt med veibanen, eller tilslutninger til dekktrykkmåler
2.7.2. eventuelle antisklianordninger som kan monteres på hjulene; montert på hjulene
2.7.3. førerspeil
2.7.4. sideblinklykter og markeringslykter, forreste og bakerste posisjonslykter og parkeringslykter
2.7.5. i forhold til kjøretøyets for- og bakende, deler montert på støtfangerne, slepeanordninger og eksosrør
2.8. »utstikkende mål«, for komponenter montert på et karosseripanel, det mål det henvises til ved punkt 2 i bilag 3 til dette regulativs beskrevne metode
2.9. »den nominelle linje av et panel«, linjen gjennom de to punkter, der representeres av plasseringen av sentrum av en kule, når dens overflate foretar sin første og siste berøring med en komponent ved måleprosedyren beskrevet i punkt 2.2 i bilag 3 til dette regulativ
2.10. »antenne«, enhver anordning, som anvendes til sending og/eller mottakelse av elektromagnetiske signaler.
3. SØKNAD OM GODKJENNELSE (gjelder hovedsakelig fabrikanter og er ikke tatt med, se regulativet, ECE 26)
4. GODKJENNELSE
4.1. Godkjennelse av en kjøretøytype hva angår dets utstikkende deler
4.1.1. Når den kjøretøytype, som er forelagt til godkjennelse etter dette regulativ, oppfyller forskriftene i punkt 5 og 6 nedenfor, meddeles godkjennelse av kjøretøytypen.
4.1.2. Hver godkjent kjøretøytype tildeles et godkjennelsesnummer. De første to sifre (p.t. 02 svarende til endringsserie 02) angir den endringsserie, som inneholder de seneste vesentlige tekniske endringer av regulativet på tidspunktet for utstedelse av godkjennelsen. Samme overenskomstpart kan ikke tildele samme nummer til en annen kjøretøytype.
4.1.3. Anmeldelse av godkjennelse, utvidelse, avslag eller inndragelse av godkjennelse eller av fullstendig opphørt produksjon av en kjøretøytype i henhold til dette regulativ skal gis partene i 1958-overenskomsten om anvendelse av dette regulativ med et meldeskjema tilsvarende til mønsteret i bilag 1 til dette regulativ.
4.1.4. Hvert kjøretøy, som er i overensstemmelse med en type godkjent etter dette regulativ, skal på et lett synlig og lett tilgjengelig sted være påført et internasjonalt godkjenningsmerke bestående av følgende:
4.1.4.1. en sirkel, som omslutter bokstaven »E« etterfulgt av identifikasjonsnummeret på den stat, som har meddelt godkjennelse
4.1.4.2. til høyre for den i punkt 4.1.4.1 foreskrevne sirkel, nummeret på dette regulativ, etterfulgt av bokstaven »R«, en bindestrek og godkjennelsesnummeret.
4.1.5. Svarer kjøretøyet til en kjøretøytype, som etter et eller flere av de regulativer, som er bilag til overenskomsten, er godkjent i den stat, som har meddelt godkjennelse etter dette regulativ, behøver det i punkt 4.1.4.1 foreskrevne symbol ikke gjentas; i så fall skal numrene på regulativet og på godkjennelsene samt de ytterligere symboler for alle de regulativer, etter hvilke det er meddelt godkjennelse i den stat, som har meddelt godkjennelse etter dette regulativ, påføres i loddrette kolonner til høyre for det i punkt 4.1.4.1 foreskrevne symbol.
4.1.6. Godkjenningsmerket skal være lett leselig og uutslettelig.
4.1.7. Godkjenningsmerket skal påføres i nærheten av eller på kjøretøyets fabrikasjonsplate.
4.1.8. I bilag 2 til dette regulativ er gitt eksempler på godkjenningsmerkets sammensetning.
4.1.9. Før typegodkjennelse meddeles, kontrollerer den kompetente myndighet, at der finnes tilfredsstillende ordninger til sikring av effektiv kontroll av produksjonens overensstemmelse.
4.2. Typegodkjennelse hva angår bagasjebærer, skiholder eller radiomottaker- eller antenner, som anses som separate tekniske enheter
4.2.1. Såfremt den type separate tekniske enhet, som er innlevert til godkjennelse etter dette regulativ, oppfyller forskriftene i punkt 6.16, 6.17 og 6.18 nedenfor, meddeles godkjennelse av den gjeldende type separate tekniske enhet.
4.2.2. Hver godkjent type separat teknisk enhet tildeles et godkjennelsesnummer. De første to sifre (p.t. 03 svarende til endringsserie 03) angir den endringsserie, som inneholder de seneste vesentlige tekniske endringer av regulativet på tidspunktet for utstedelse av godkjennelsen. Samme overenskomstpart kan ikke tildele samme nummer til en annen type separat teknisk enhet.
4.2.3. Meddelelse om godkjennelse, utvidelse, avslag eller inndragelse av godkjennelse eller av fullstendig opphørt produksjon av en type separat teknisk enhet i henhold til dette regulativ skal fremsendes til de kontraherende parter, som anvender dette regulativ, ved hjelp av en meldingsskjema svarende til modellen i bilag 4 til dette regulativ.
4.2.4. Hver separat teknisk enhet, som er i overensstemmelse med en type, som er godkjent etter dette regulativ, skal på et lett synlig og lett tilgjengelig sted være påført et internasjonalt godkjenningsmerke bestående av følgende:
4.2.4.1. en sirkel, som omslutter bokstaven »E« etterfulgt av identifikasjonsnummeret på den stat, som har meddelt godkjennelse ( 1 )
4.2.4.2. til høyre for den i punkt 4.2.4.1 foreskrevne sirkel, nummeret på dette regulativ, etterfulgt av bokstaven »R«, en bindestrek og godkjennelsesnummeret.
4.2.5. Godkjenningsmerket skal være lett leselig og uutslettelig.
4.2.6. Godkjenningsmerket skal være påført i nærheten av eller på kjøretøyets fabrikasjonsplate.
4.2.7. I bilag 2 til dette regulativ er gitt eksempler på godkjenningsmerkets sammensetning.
4.2.8. Den kompetente myndighet kontrollerer, at der foreligger tilfredsstillende ordninger til at sikre effektiv overensstemmelseskontroll av produksjonen, før typegodkjennelse meddeles.
- GENERELLE FORSKRIFTER
5.1. Når et kjøretøy er lastet, og dører, vinduer og adgangsluker osv. er lukket, gjelder bestemmelsene i dette bilag ikke for de deler av den utvendige overflate, som:
5.1.1. befinner seg i en høyde av over 2 meter, eller
5.1.2. befinner seg under gulvlinjen, eller
5.1.3. er plassert, så de, verken under statiske betingelser eller når de er i funksjon, kan berøres av en kule med en diameter på 100 mm.
5.2. Kjøretøyets utvendige overflate må ikke ha utstikkende spisse eller skarpe deler eller utstikk, som ved deres form, dimensjoner, retning eller hardhet kan øke skadesrisiko eller -omfang for en person, som rammes eller streifes av karosseriet ved en kollisjon.
5.3. Kjøretøyets utvendige overflate må ikke ha utstikkende deler, som kan gripe fatt i forgjengere, syklister eller motorsyklister.
5.4. Intet utstikkende punkt på den utvendige overflate må ha en krumningsradius, som er mindre enn 2,5 mm. Denne forskrift finner ikke anvendelse på deler av den ytre overflate, som rager mindre enn 5 mm ut, men utovervendende kanter på slike deler skal være stump, med mindre de rager mindre enn 1,5 mm ut.
5.5. Utstikkende deler på den utvendige overflate, utført i et materiale med shore A hardhet på ikke over 60, kan ha krumningsradius mindre enn 2,5 mm.
Hardhetsmålingen skal finne sted på komponenten, slik som den er montert på kjøretøyet. Når det er umulig å utføre en hardhetsmåling etter Shore A-metoden, anvendes tilsvarende målinger til bedømmelsen.
5.6. Bestemmelsene i punkt 5.1 til 5.5 ovenfor finner anvendelse foruten de særlige forskrifter i punkt 6 nedenfor, unntagen når annet uttrykkelig er angitt i disse særlige forskrifter.
6. SÆRLIGE FORSKRIFTER
6.1. Pynt
6.1.1. Påmontert pynt, som stikker mer enn 10 mm ut fra festepunktet, skal, når den treffes i det mest fremspringende punkt av en kraft på 10 daN fra en vilkårlig retning, kunne la seg trykke inn, løsne eller bøyes i en retning tilnærmelsesvis parallelt med den overflate, som den er montert på. Disse bestemmelser gjelder ikke for pynt på kjølegitter, hvor de alminnelige forskrifter i punkt 5 finner anvendelse. Til påføring av den nevnte kraft på 10 daN anvendes et stempel med plan endeflate og diameter høyst 50 mm. Når dette ikke er mulig, anvendes en tilsvarende metode. Når pynten har bøyet sig, gitt efter eller er gått av, må den gjenværende del ikke stikke mer end 10 mm ut. Slike utstikkende deler skal i alle tilfelle oppfylle forskriftene i punkt 5.2. Er pynten montert på en fot, anses foten for å høre til pynten, ikke til underlaget.
6.1.2. Forskriftene i punkt 6.1.1 ovenfor gjelder ikke for beskyttelseslister og avskjerminger på den utvendige overflate; dog skal disse være solid festet på kjøretøyet.
6.2. Forlykter
6.2.1. På lykter er forovervendt beskyttelse og fremstikkende lykteringer tillatt, forutsatt at de ikke stikker lenger ut enn 30 mm fra den utvendige transparente overflate på lykten, og at deres krumningsradius ingen steder er under 2,5 mm. For forlykter montert bak en ekstra transparent overflate måles fremspringet fra den ytterste transparente overflate. Fremspring måles etter den i punkt 3 i bilag 3 til dette regulativs beskrevne metode.
6.2.2. Innfellbare lykter skal oppfylle bestemmelsene i punkt. 6.2.1, både når de er i bruk og i innfelt stilling.
6.2.3. Bestemmelsene i punkt 6.2.1 ovenfor finner ikke anvendelse på forlykter, som er forsenket i karosseriet eller når karosseriet stikker ut over lyktene, forutsatt at karosseriet er i overensstemmelse med forskriften i punkt 6.9.1.
6.3 Gitter og mellomrom
6.3.1. Forskriftene i punkt 5.4 gjelder ikke for mellomrom mellom faste eller bevegelige komponenter, som innbefattet gitre for luftinntak og luftuttak samt kjølegriller, forutsatt at avstanden mellom to komponenter ikke overstiger 40 mm og at gitrene og mellomrommene har et funksjonelt formål. Når denne avstand er mellom 40 mm og 25 mm, skal krummingsradiene være minst 1 mm. Hvis derimot avstanden mellom to komponenter er høyst 25 mm, skal krumningsradius av komponentenes utvendige flater være minst 0,5 mm. Avstanden mellom to tilstøtende elementer i gitre og mellomrom bestemmes etter metoden i punkt 4 i bilag 3 til dette regulativ.
6.3.2. Overgangen fra fremadvendt flate til sidevendt flate på hver komponent, som inngår i et gitter eller i et mellomrom, skal være avrundet.
6.4. Frontruteviskere
6.4.1. Vinduspusser på frontrute skal være festet slik, at viskerakselen er dekket av et beskyttende hus med en krumningsradius, som oppfyller forskriftene i punkt 5.4 ovenfor og har en overflate på minst 150mm2 . Eventuelle avrundede deksler skal ha et anslått areal på minst 150mm2 , målt høyst 6,5 mm fra det mest utstikkende punkt. Disse forskrifter skal også oppfylles av bakruteviskere og forlykteviskere.
6.4.2. Punkt 5.4 gjelder ikke for viskerbladene eller eventuelle støttearme dertil. Slike anordninger må imidlertid ikke ha skarpe kanter, spisse eller skarpe deler.
6.5. Støtfangere
6.5.1. Endene av støtfangerne skal være bøyd inn mot den ytre overflate for å minske faren for at de griper tak. Denne forskrift anses for oppfylt, når støtfangeren enten er forsenket eller innbygget i karosseriet, eller enden av støtfangeren er bøyd inn, så den ikke kan komme i berøring med en kule Ø 100 mm, og mellomrommet mellom støtfangeren og det omgivende karosseri ikke er over 20 mm.
6.5.2. Hvis støtfangerlinjen som svarer til det loddrette utstikket på utsiden av kjøretøyet er på en fast overflate, skal overflaten ha en minimal krumningsradius på 5 mm på alle punkter fra konturlinjen og 20 mm innover og en krumningsradius på minst 2,5 mm andre tilfeller. Denne bestemmelsen gjelder den delen av området som ligger mellom konturlinjen og 20 mm innover og ligger mellom og foran (eller bak bakre støtfanger) berøringspunktene med konturlinjen til to loddrette plan, begge som danner en vinkel på 15 ° til kjøretøyet langsgående senter linje (se figur 1).
6.5.3. Forskriften i punkt 6.5.2 finner ikke anvendelse på del på eller av støtfangeren eller på støtfangermellomstykker, som rager mindre enn 5 mm ut, spesielt deksler for samlinger og dyser til forlyktevaskere; men utovervendte kanter på slike deler skal være avrundet, med mindre de rager mindre enn 1,5 mm ut.
6.6. Håndtak, hengsler og trykknapper for dører, bagasjerommet og panser, påfyllingrør og lokk til drivstofftank
6.6.1. Disse deler må for dør- og bagasjeromhåndtak vedkommende høyst danne et utstikk på 40 mm, i alle andre tilfelle høyst 30 mm.
6.6.2. Sidedøres håndtak av dreietypen skal oppfylle et av følgende krav:
6.6.2.1. Dreier håndtaket parallelt med dørflaten, skal håndtakets åpne ende vende bakover. Slike håndtaks ytterende skal være bøyd inn mod dørflaten og anbragt i en beskyttende innfatning eller være forsenket.
6.6.2.2. Håndtak, som dreies utover i andre retninger end parallelt med dørflaten, skal i lukket stilling være anbragt i en beskyttende innfatning eller være forsenket. Den åpne ende skal vende bakover eller nedover.
Håndtak, som ikke oppfyller det siste krav, kan imidlertid tillates, såfremt:
a) de har en selvstendig tilbaketrekksmekanisme
b) de ikke kan rage lengre end 15 mm ut, hvis tilbaketreksmekanismen svikter
c) de i åpen stilling oppfyller forskriftene i punkt 5.4,
og
d) endeflatens areal, målt høyst 6,5 mm fra det lengst utstikkende punkt, er minst 150 mm 2 .
6.7. Hjul, hjulmuttere, navkapsler og hjulkapsler
6.7.1. Forskriften i punkt 5.4 finner ikke anvendelse.
6.7.2. Hjul, hjulmuttere, navkapsler og hjulkapsler må ikke danne spisse eller skarpe utstikk utenfor felgens ytre plan. Vingemuttere er ikke tillatt.
6.7.3. Under kjøring rett frem må, bortsett fra dekket, ingen del av hjulet, som befinner seg over det vannrette plan gjennom rotasjonsaksen, rager lengre ut enn den loddrette projeksjon i vannrett plan av den ytre overflate eller oppbygging. Hvis funksjonskrav berettiger det, kan hjulkapsler, som dekker hjul- og navmuttere, imidlertid danne utstikk ut over loddrett projeksjon av den utvendige side eller oppbygging, forutsatt at den utstikkende del har en krumningsradius på minst 30 mm, og at utstikket ikke i noe tilfelle overskrider 30 mm i forhold til loddrett projeksjon av den utvendige side eller oppbygging.
6.8. Platekanter
6.8.1. Platekanter som f.eks. takrennekanter og skinner til skydedører, er ikke tillatt, med mindre de er bøyd tilbake eller har avskjerming, som oppfyller de gjeldende forskrifter i dette regulativ.
Ubeskyttede kanter betraktes som bøyd tilbake, hvis de er bøyd ca. 180° tilbake eller bøyd inn mod karosseriet på en slik måte, at de ikke kan komme i berøring med en kule med diameter 100 mm. Forskriftene i punkt 5.4 finner ikke anvendelse på følgende kanter på karosseriplatene: bakkanten på panseret og forkanten på det bakerste bagasjerom.
6.9. Karosseriplater
6.9.1. Krumningsradius for falser i karosseriplatene kan være mindre enn 2,5 mm, forutsatt at den er minst en tiendedel av utstikkets høyde »H«, målt etter metoden i punkt 1 i bilag 3.
6.10. Sidevendte vind- eller regnavvisere
6.10.1. På sidevendte deflektorer skal kanter, som kan dreies utover, ha en krumningsradius på minst 1 mm.
6.11. Jekkfester og eksosrør
6.11.1. Jekkfester og eksosrør må ikke stikke mer enn 10 mm ut over den loddrette projeksjon av den umiddelbart oven for liggende gulvlinje. Som unntakelse fra denne forskrift kan et eksosrør stikke mer enn 10 mm uten for den loddrette projeksjon av gulvlinjen, når dets avslutning består av avrundede kanter med en krumningsradius på minst 2,5 mm.
6.12. Luftinntaks- og utslippspjeld
6.12.1. Luftinntaks- og utslippspjeld skal i alle bruksstillinger oppfylle forskriftene i punkt 5.2, 5.3 og 5.4.
6.13. Tak
6.13.1. Tak som kan åpnes betraktes kun i lukket stilling.
6.13.2. Cabrioletmodeller skal undersøkes med taket i både stengt og åpen posisjon.
6.13.2.1. Når taket er oppe skal ingen kontroll utføres av kjøretøyet innen for en tenkt overflate, som dannes av taket i stengt posisjon.
6.13.2.2.Når ett beskyttelseskapell for det sammenfoldede taket levereras som standardutstyr skal kontrollen utføres med kapellet på plass.
6.14. Vinduer
6.14.1. Vinduer, som beveger seg utenfor kjøretøyets ytre overflate, skal i alle bruksstillinger oppfylle følgende forskrifter:
6.14.1.1. det må ikke være frilagte kanter som vender fremover
6.14.1.2. ingen del av vinnuet må stikke utenfor kjøretøyets ytterste kant
6.15. Nummerplatebeslag
6.15.1. De av kjøretøyets fabrikant leverte festeanordninger til kjennemerker skal oppfylle forskriftene i punkt 5.4 i dette regulativ, hvis de kan komme i berøring med en kule Ø 100 mm, når nummerplaten er montert etter anbefalingerne fra kjøretøyets fabrikant.
6.16. Bagasjebrett og skiholder
6.16.1. Bagasjebrette og skiholdere skal være slik fastgjort til kjøretøyet, at de er sikkert låst i minst én retning og kan overføre vannrettte langsgående og tverrgående krefter minst tilsvarende den lasteevne, som foreskrives av deres fabrikant. Testing av bagasjebrett eller skiholder, montert på kjøretøyet etter fabrikantens anvisninger, skal finne sted med prøvelasten anbragt i mere enn et punkt.
6.16.2. Ingen del av overflater, som etter montering av bagasjebrett eller skiholder kan komme i berøring med en kule Ø 165 mm, må have mindre krumningsradius end 2,5 mm, medmindre bestemmelsene i punkt 6.3 kan anvendes.
6.16.3. Festeanordningsdeler som bolter, som spennes og løsnes uten verktøy, må høyst rage 40 mm utenfor de i punkt 6.16.2 omhandlede overflate, idet utstikket bestemmes etter den i punkt 2 i bilag 3 foreskrevne metode, men med bruk en kule Ø 165 mm i tilfelle, hvor den i punkt 2.2 i samme bilag foreskrevne metode anvendes.
6.17. Antenner
6.17.1. Radiomottaker- og sendeantenner skal være montert slik på kjøretøyet, at hvis deres frie ende i en av fabrikanten foreskrevet bruksstilling er mindre enn 2 m fra veioverflaten, skal den være innen for et område avgrenset av loddrette planer 10 cm innen for kjøretøyets ytre avgrensingsflate som defineret i punkt 2.7.
6.17.2. Videre skal antenner være montert slik på kjøretøyet og den frie endes bevegelsesmulighet om nødvendig begrenset slik, at ingen del av antennen rager uten for kjøretøyets ytre avgrensingsflate som defineret i punkt 2.7.
6.17.3. Antenners skaft kan hav rundingsradius mindre enn 2,5 mm. Imidlertid skal antennens frie ende ha faste hetter med rundingsradius minst 2,5 mm.
6.17.4. Antenners fot må høyst ha et utstikk på 40 mm ut, målt etter metoden i bilag 3, punkt 2.
6.17.4.1. I tilfelle, hvor det ikke finnes et bøyelig skaft eller annen del, som gør det mulig å identifisere antennens fot, anses denne forskrift for at være oppfylt, hvis antennen etter påføring av en horisontal krav på ikke over 50 daN i fremover og bakover retning på det mest utstikkende punkt på antennen ved hjelp av et stempel med en plan endeflate på høyest 50 mm i diameter:
a) bøyes mot dens festepunkt og ikke har et utstikk på mere enn 40 mm, eller
b) brekker av, og den gjenværende del av antennen ikke har skarpe eller farlige deler, som berøres av kulen med en diameter på 100 mm, og ikke har et utstikk på mere enn 40 mm.
6.17.4.2. Punkt 6.17.4 og 6.17.4.1 finner ikke anvendelse på antenner, som befinner seg bak det vertikale tverrplan gjennom førerens R-punkt, under forutsetning av at utstikket av antennen og dennes hus ikke er over 70 mm bestemt etter fremgangsmåten i bilag 3, punkt 2.
Hvis antennen befinner seg bak nevnte vertikale plan, men har et utstikk på mere enn 70 mm, finner punkt 6.17.4.1 anvendelse med en grense for utstikket på 70 mm i stedet for 40 mm.
6.18. Monteringsanvisninger
6.18.1. Bagasjebrett, skiholdere og antenner, som er godkjent som separate tekniske enheter, må ikke byttes, selges eller erhverves, medmindre det medfølger monteringsanvisning. Monteringsanvisningene skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om, at den godkjente komponent kan monteres på kjøretøyet etter de gjeldende forskrifter i punkt 5 og 6. Spesielt skal bruksstillingerne for teleskopantenner være angitt.
7. ENDRING AV EN KJØRETØYTYPE OG UTVIDELSE AV GODKJENNELSEN
7.1. Enhver endring av kjøretøytypen skal meldes til den myndighet, som har godkjent kjøretøytypen. Denne myndighet kan da enten:
7.1.1. skjønne, at de foretatte endringer neppe vil få merkbar negativ virkning, eller
7.1.2. rekvirere en ytterligere testrapport fra den tekniske tjeneste, som foretar testingen.
7.2. og 7.3. omhandler forhold vedrørende godkjenningsmyndighet og er derfor ikke tatt med, se regulativet
8, 9, 10, 11 og 12 omhandler forhold vedrørende godkjenningsmyndighet og er derfor ikke tatt med, se regulativet.
BILAG 1
MEDDELELSE
omhandler forhold vedrørende godkjenningsmyndighet og er derfor ikke tatt med, se regulativet.
BILAG 2
GODKJENNELSESMERKERS UTFORMING
MODELL A
(Se punkt 4.1.4 og 4.2.4 i dette regulativ)
a = 8 mm min.
Ovenstående godkjenningsmerke, som er påført et kjøretøy, viser, at kjøretøytypen er godkjent i Nederlandende (E4) i henhold til regulativ nr. 26 under godkjennelsesnummer 032439. Godkjennelsesnummerets første to sifre angir, at regulativ nr. 26 allerede inneholdt endringsserie 03, da godkjennelse meddeltes.
a = 8 mm min.
Ovenstående godkjenningsmerke, som er påført et kjøretøy, viser, at kjøretøytypen er godkjent i Nederlandende (E4) i henhold til regulativ nr. 26 og regulativ nr. 24 ( 1 ). Godkjennelsesnummerets to første to sifre angir, at på godkjennelsesdatoen inneholdt regulativ nr. 26 endringsserie 03, og regulativ nr. 24 inneholdt endringsserie 03.
Det andre regulativ nummeret (24, røykutvikling fra biler med dieselmotor) utslipp er kun gitt som eksempel; den korrigerte absorpsjonskoeffisienten er 1,30 m-1
BILAG 3
Metoder til bestemmelse av målene på utstikk og mellomrom
- METODE TIL BESTEMMELSE AV UTSTIKK AV FALSER I KAROSSERIPLATER
1.1. Høyden H av et utstikk bestemmes gravisk i forhold til omkretsen av en sirkel Ø 165 mm, som innvendig tangerer det utvendige omriss av den utvendige overflate på det sted, som skal kontrolleres.
1.2. Høyden H er den største verdi av avstanden, målt langs en rett linje gjennom sentrum av sirkelen Ø 165 mm, fra sirkelens omkrets til utstikkets ytre omriss (se figur 1).
1.3. Når utstikkets form årsaker, at ingen del av det ytre omriss av den utvendige overflate på det undersøkte sted kan berøres utvendig fra av en sirkel Ø 100 mm, antas overflatens omriss på dette sted å svare til det, som dannes av omkretsen av en sirkel Ø 100 mm mellom de to punkter, hvor den berører det ytre omriss (se figur 2)
1.4. Fabrikanten leverer de nødvendige snittegninger av den utvendige overflate til måling av høyden av ovennevnte utstikk.
- METODE TIL MÅLING AV UTSTIKKENDE KOMPONENTER MONTERT PÅ YTTERFLATEN
2.1. Målene på et utstikkende komponent, som er montert på en konveks overflate, kan bestemmes enten direkte eller på en passende snittegning av den gjeldende komponent i montert stand.
2.2. Kan målene på et utstikkende komponent, som er montert på en ikke-konveks overflate, ikke bestemmes ved simpel måling, bestemmes de ved hjelp av den maksimale variasjon i avstanden mellom panelets referanselinje og sentrum i en kule Ø 100 mm, som beveges over det gjeldende komponent i stadig kontakt med denne. Figur 3 viser et eksempel på anvendelse av denne metode.
- METODE TIL MÅLING AV DET UTSTIKKENDE PARTI PÅ LYKTEAVSKJERMING OG LYKTEKRANS
3.1. Utstikket i forhold til lyktens ytterside måles vannrett fra berøringspunktet for en kule Ø 100 mm som vist i figur 4.
Headlamp glass = Frontlykteglass, measured projection = målt utstikk
- METODE TIL MÅLING AV MELLOMROM ELLER AVSTAND MELLOM ELEMENTERNE I ET GITTER
4.1. Avstanden mellom gitterdele er avstanden mellom to planer, som går gjennom kulens berøringspunkter og er vinkelrette på forbindelseslinjen mellom berøringspunktene. Figur 5 og 6 viser eksempler på anvendelse av denne metode.
Tegnforklaring Dia. 100 mm = Ø 100 mm
measured projection = målt utstikk
visor = skygge
measured gap = Målt mellomrom
