ECE-regulativ 14, revisjon 5, forskrifter for godkjennelse av kjøretøy for så vidt angår forankringer til sikkerhetsseler, Isofix-forankringssystemer og Isofix-toppstroppforankringer

Omfatter all gjeldende tekst frem til:
Supplement 1 til endringsserie 07 — Ikrafttredelsesdato: 19. august 2010.

INNHOLDSFORTEGNELSE

REGULATIV
1. Anvendelsesområde
2. Definisjoner
3. Ansøkning om godkjennelse
4. Godkjennelse
5. Spesifikasjoner
6. Prøvning
7. Inspeksjon under og efter statisk prøvning av sikkerhetsseleforankringer
8. Endringer og utvidelse av godkjenning av kjøretøytypen
9. Produksjonens overensstemmelse
10. Sanksjoner i tilfelle av produksjonens manglende overensstemmelse
11. Bruksanvisning
12. Endelig opphør av produksjonen
13. Navne og adresser på tekniske tjenester, der utfører godkjenningsprøvninger, og på administrative myndigheter
14. Overgangsbestemmelser  

BILAG
Bilag 1 — Meddelelse vedrørende godkjennelse …
Bilag 2 — Utforming av godkjennelsesmerket
Bilag 3 — Plassering av effektive seleforankringer
Bilag 4 — Metode til bestemmelse av H-punkt og faktisk torsovinkel for sitteplasser i motorvogner

Tillegg 1 — Beskrivelse av den tredimensjonale H-punkt-maskinen
Tillegg 2 — Tredimensjonalt referansesystem
Tillegg 3 — Referansedata for sitteplasser

Bilag 5 — Trekkanordning
Bilag 6 — Minste antall forankringspunkter og plassering av nedre forankringer

Tillegg 1 — Plassering av nedre forankringer — kun krav til vinkler

Bilag 7 — Dynamisk prøvning som alternativ til statisk prøvning av sikkerhetsseleforankringers styrke
Bilag 8 — Spesifikasjoner for prøvedukker
Bilag 9 — Isofix-forankringssystemer og Isofix-toppstroppforankringer

1. ANVENDELSESOMRÅDE
Dette regulativ finner anvendelse på:

a) Kjøretøyer i klasse M og N for så vidt angår sikkerhetsseleforankringer, som er beregnet til voksne personer på fremadvendte eller bakvendte seter
b) Kjøretøyer i klasse M 1 for så vidt angår deres Isofix-forankringssystemer og deres Isofix- toppstroppforankringer til barnefastholdelsesanordninger. Andre kjøretøysklasser med Isofix- forankringer montert skal også oppfylle forskriftene i dette regulativ.

2. DEFINISJONER
I dette regulativ forstås ved:

2.1. »Godkjennelse av et kjøretøy«: godkjennelse av en kjøretøytype, som er utstyrt med forankringer til en given type sikkerhetsseler.

2.2. »Kjøretøytype«: en klasse av motordrevne kjøretøyer, som ikke frembyr vesentlige innbyrdes forskjell, navnlig på følgende punkter: mål, utformning og materialer av de deler av kjøretøyets og setets ramme, hvorpå sikkerhetsseleforankringene og Isofix-forankringssystemene og Isofix- toppstroppforankringene er fastgjort og, såfremt forankringenes styrke prøves ved den dynamiske test, egenskaper for deler av fastholdelsessystemet, især kraftbegrensningsfunksjonen, som har betydning for de krefter, som påvirker sikkerhetsselenes forankringer.

2.3. »Seleforankringer«: de deler av kjøretøyets ramme eller setets oppbygning eller enhver annen del av kjøretøyet, hvortil sikkerhetsselene fastgjøres.

2.4. »Effektiv seleforankring«: det sted, som tjener til, for hver dels vedkommende, å bestemme sikkerhetsselens vinkel i forhold til rammen, som fastsatt i punkt 5.4; det vil si det sted, hvortil en sele skulle være festet for å gi samme stilling som sikkerhetsselen har under bruk — uansett om det er den faktiske forankring — avhengig av sikkerhetsselens form og den måte, hvorpå den er fastgjort til forankringen.

2.4.1. For eksempel, hvis

2.4.1.1. det brukes et selestyr på selve kjøretøyet eller på setet, anses den effektive seleforankring for å være midtpunktet av selestyret der, hvor selen forlater styret på den anden side av selebæreren, og

2.4.1.2. selen går direkte fra bæreren til en retraktor, som er fastgjort til kjøretøyet eller setet uten et selestyr som mellomledd, anses den effektive forankring for å være skjæringspunktet mellem opprulningsrullens akse og gjordens midterplan på rullen.

2.5. »Kjøretøyets bunn «: karrosseriets nederste del, som forbinder kjøretøyets sidevegg. I denne forstand omfatter »kjøretøyets bunn« forsterkningsribber, utpressede profiler og andre forsterkningsdeler, selv om disse befinner seg under selve bunnen, for eksempel lengdevanger og tvergående vanger.

2.6. »Sete«: en konstruktion, som — uansett om den er en integrerende del av kjøretøyets konstruksjon eller ikke — er forsynt med trekk og beregnet til å tjene som sitteplass for en voksen person. Uttrykket dekker både et enkelt sete og en del av et benkesete med plass til en person.

2.6.1. »Forreste passasjersete«: alle seter, hvis »forreste H-punkt« befinner seg i eller foran det lodrette tverrplan, som går gennom førerens R-punkt.

2.7. »Gruppe av seter«: enten et sete av benktype eller seter, som er adskilte, men plassert ved siden afv hverandre (dvs. med de forreste forankringer for det ene sete på linje med eller foran de bakerste forankringer og på linje med eller bak de forreste forankringer for det andre sete), og som kan tjene som sitteplass for en eller flere sittende voksne personer.

2.8. »Benkesetet«: en konstruksjon forsynt med trekk og beregnet til å tjene som sitteplass for mere enn en voksen person.

2.9. »Setetype«: en kategori av seter, som ikke utviser forskjell innbyrdes på vesentlige områder som f.eks.:

2.9.1. setestellets utformning, dimensjoner og materialer

2.9.2. innstillingssystemenes og alle låsesystemenes type og mål

2.9.3. type og dimensjoner for selenes forankring på seter og de berørte deler av kjøretøyets ramme.

2.10. »Seteforankring«: det system, hvor setet er fastgjort til kjøretøyets konstruksjon, herunder de berørte deler av kjøretøyets konstruksjon.

2.11. »Innstillingsanordning«: en anordning, hvor setet eller deler herav kan innstilles, slik at det tilpasses kroppsbygningen av den person, som bruker det. Denne anordning kan især gi mulighet for:

2.11.1. lengdeinnstilling

2.11.2. højydeinnstilling

2.11.3. vinkelinnstilling.

2.12. »Forskydningsanordning«: en anordning, hvor setet eller deler derav kan forskyves eller dreies uten faste mellomstillinger, med det formål å lette adgangen til området bak det pågjeldende sete.

2.13. »Sperreanordning«: en anordning, som sikrer fastholdelse av setet og dele derav i enhver bruksstilling, og som omfatter mekanismer til låsning av rygglenet i forhold til setet og av setet i forhold til kjøretøyet.

2.14. »Referanseområde«: området mellom to loddrette plan i lengderetningen, som har en innbyrdes avstand på 400 mm, er symmetriske omkring H-punktet og er dannet ved dreining av det i regulativ nr. 21, bilag I, beskrevne hovedattrapapparat fra loddrett til vannrett. Apparatet skal være anbragt som beskrevet i nevnte bilag og innstilt til sin maksimale lengde på 840 mm.

2.15. »Kraftbegrensed anordning for brystkassen«: enhver del av sikkerhetsselen og/eller setet og/eller kjøretøyet, som har til formål å begrense omfanget av den belastning, som personens brystkasse utsettes for i tilfelle av en kollisjon.

2.16. »Isofix«: et system til fastgørelse av en barnefastholdelsesanordning i kjøretøyer med to stive forankringer i kjøretøyet, to tilsvarende stive fastgørelsesbeslag på barnefastholdelsesanordningen og en anordning til begrensning av barnefastholdelsesanordningens rotasjon.

2.17. »Isofix-posisjon«: et system som tillater montering av:

1. a) enten en universal fremadvendende Isofix-barnefastholdelsesanordning som defineret i regulativ nr. 44
2. b) eller en semi-universal fremadvendende Isofix-barnefastholdelsesanordning som defineret i regulativ nr. 44
3. c) eller en semi-universal bakovervendende Isofix-barnefastholdelsesanordning som defineret i regulativ nr. 44
4. d) eller en semi-universal sidevendende Isofix-barnefastholdelsesanordning som defineret i regulativ nr. 44
5. e) eller en spesifik Isofix-barnefastholdelsesanordning som defineret i regulativ nr. 44.

2.18. »Nedre Isofix-forankring«: en stiv, rund horisontal stang med en diameter på 6 mm, som stikker ut fra kjøretøyets eller setets konstruktion til fastgjørelse og fastholdelse av en Isofix-barnefastholdelsesanordning ved hjelp av Isofix-beslag.

2.19. »Isofix-forankringssystem«: et system bestående av to nedre Isofix-forankringer, som er konstrueret til fastgørelse av en Isofix-barnefastholdelsesanordning sammen med en antirotasjonsanordning.

2.20. »Isofix-beslag«: en av de to forbindelser, der oppfyller forskriftene i regulativ nr. 44, og som stikker ut fra Isofix-barnefastholdelsesanordningens konstruksjon og er kompatible med en nedre Isofix-forankring.

2.21. »Isofix-barnefastholdelsesanordning«: en barnefastholdelsesanordning, som oppfyller forskriftene i regulativ nr. 44, og som er fastgjort til et Isofix-forankringssystem.

2.22. » Anordning til statisk belastning«: (Static force application device — SFAD): en prøvingsanordning, som går i inngrep med Isofix-forankringssystemene og anvendes til ved statisk prøving at kontrollere deres styrke samt kjøretøyets eller setekonstruksjonens evne til å begrense rotasjon. Prøvingsanordningen er beskrevet i bilag 9, figur 1 og 2.

2.23. » Antirotasjonsanordning«:

1. a) En antirotasjonsanordning for en universal Isofix-barnefastholdelsesanordning består av en Isofix-toppstropp.
2. b) En antirotasjonsanordning for en Isofix semi-universal barnefastholdelsesanordning består av enten en toppstropp, kjøretøyets instrumentbrett eller et støtteben, som skal begrense fastholdelsesanordningens rotasjon ved frontalt sammenstøt.
3. c) For så vidt angår universale og semi-universale Isofix-barnefastholdelsesanordninger utgjør kjøretøyets sete i seg selv ikke en anti-rotasjonsanordning

2.24. »Isofix-toppstroppforankring«: en anordning, f.eks. en stang, som er plassert i et nærmere bestemt område og er beregnet til fastgjørelse av en Isofix-toppstroppkonnektor og overføre fastholdelseskraften til kjøretøyets ramme.

2.25. »Isofix-toppstroppkonnektor«: en anordning beregnet til fastgjørelse til en Isofix-toppstroppforankring.

2.26. »Isofix-toppfestekrok «: en Isofix-toppfestekrok, som typisk anvendes til å fastgjøre en Isofix- toppstroppgjorde til en Isofix-toppstroppforankring som definert i dette regulativs bilag 9, figur 3.

2.27. »Isofix-topstropgjorde«: en gjorde (eller tilsvarende), som går ut fra toppen av Isofix-barnefastholdelsesanordningen og til Isofix-toppstroppforankringen, og som er forsynt med en justeringsanordning, en avlastningsordning og en Isofix-toppstroppkonnektor.

2.28. »En styreanordning«: en anordning som skal hjelpe den person, som monterer Isofix-barnefastholdelsesanordningen, ved fysisk å styre Isofix-beslagene på Isofix-barnefastholdelsesanordningen, så de rettes korrekt inn efter de nedre Isofix-forankringer og lettere går i inngrep med disse.

2.29. »Isofix-avmerkning«: mrking, som forteller en person, som ønsker å montere en Isofix-barnefastholdelsesanordning, hvor i kjøretøyet Isofix-posisjonene og de enkelte Isofix-forankringssystemer er plassert

2.30. »Et barnefastholdelsesfikstur«: en anordning i henhold til en av de syv Isofix-størrelsesklasser definert i bilag 17, tillegg 2, punkt 4, til regulativ nr. 16, og hvis mål er oppgitt i figur 1 til 7 i ovennevnte punkt 4. Disse barnefastholdelsesfiksturer brukes i regulativ nr. 16 til å bestemme, hvilke størrelsesklasser av Isofix-barnefastholdelsessystemer, som kan monteres på kjøretøyets Isofix-posisjoner. En av barnefastholdelsesfiksturerne, den såkalte ISO/F2 (B), som beskrives i figur 2 i ovennevnte punkt 4, anvendes også i dette regulativ til å kontrollere plassering av og adgangsmulighetene til eventuelle Isofix-forankringssystemer.

3. ANSØGNING OM GODKENDELSE (gjelder søknad om godkjenning, se link til ECE 43 for innholdet)

4. GODKJENNELSE

4.1. Hvis den kjøretøytype, som det søkes om godkjennelse for i henhold til dette regulativ, oppfyller de relevante forskrifter i regulativet, meddeles det godkjennelse for den pågjeldende kjøretøytype.

4.2. Hver godkjent type tildeles et godkjennelsesnummer. De første to sifre (i øyeblikket 07, svarende til endringsserie 07) angir den serie endringer, som omfatter de seneste viktige tekniske endringer av regulativet på godkjennelsens utstedelsestidspunkt. Samme kontraherende part kan ikke tildele samme godkjennelsesnummer til en annen type kjøretøy som definert i punkt 2.2 ovenfor.

4.3. Gjelder godkjenningsprosessen, se link til ECE 43 for innhold.

4.4. Ethvert kjøretøy, som er i overensstemmelse med en type, som er godkjent etter dette regulativ, skal på et lett synlig og lett tilgjengelig sted, som er angitt i godkjennelsesattesten, være påført et internasjonalt godkjennelsesmerke bestående av følgende:

4.4.1. en sirkel, som omslutter bokstaven »E« etterfulgt av kjenningsnummeret på den stat, som har meddelt godkjennelse (2)

4.4.2. dette regulativs nummer til høyre for den sirkel, som er foreskrevet i punkt 4.4.1

4.4.3. bokstaven »e« til høyre for dette regulativets nummer, såfremt det er utstedt typegodkjennelse i henhold til den dynamiske prøving i bilag 7.

4.5. Er kjøretøyet i overensstemmelse med en kjøretøytype, som i henhold til et eller flere av de regulativsom utgjør tillegg til bestemmelsen, behøver symbol som beskrives i punkt 4.4.1 ovenfor, ikke gjentas. I så fall skal ytterligere godkjennelsesnumre og symboler for alle de regulativer, som godkjennelsen er utstedt etter i det land, hvor godkjennelsen er utstedt i henhold til dette regulativ, plasseres i loddrette kolonner til høyre for det symbol, som er beskrevet i punkt 4.4.1.

4.6. Godkjennelsesmerket skal være lettleselig og må ikke kunne fjernes.

4.7. Godkjennelsesmerket skal anbringes tett ved eller på den fabrikasjonsplate, fabrikanten har anbragt på kjøretøyet.

4.8. Bilag 2 til dette regulativ inneholder eksempler på sammensetning av godkjennelsesmerker.

5. SPECIFIKATIONER

5.1 til og med 5.2.3.5. omhandler forhold som hovedsakelig er aktuelt for fabrikant og prøving og er derfor ikke tatt med.

5.2.3.6. Hver Isofix nedre forankringsstang (i anvendelsesposisjonen) eller enhver permanent montert styreanordning skal være synlig uten sammenpressing av seteputen eller rygglenet, når stangen eller styreanordningen i et vertikalt lengdeplan, som går gjennom stangens eller styreanordningens senter, betraktes langs en linje med en vinkel på 30 grader oppad fra et horisontalt plan.

Som et alternativ til ovennevnte forskrift skal kjøretøyet ha permanente avmerkinger ved siden av hver stang eller styreanordning. Denne avmerking skal etter fabrikantens valg være en av følgende:
5.2.3.6.1. Som et minimum, symbolet i bilag 9, figur 12, bestående av en sirkel med en diameter på minst 13 mm inneholdende et piktogram, som oppfyller følgende krav:

1. a) piktogrammet skal kontrastere med sirkelens bakgrunn
2. b) piktogrammet skal befinne seg i nærheten av hver stang i systemet.

5.2.3.6.2. Ordet »ISOFIX« med store bokstaver med en høyde på minst 6 mm.

5.2.4. til og med 5.2.4.5. omhandler forhold som hovedsakelig er aktuelt for fabrikant og prøving og er derfor ikke tatt med. 

5.3. Fastsatt minste antall seleforankringer og Isofix-forankringer

5.3.1. Kjøretøyer i klasse M og N (bortsett fra de kjøretøyer i klasse M 2 eller M 3, som hører inn under kategori I eller A (3)) skal være utstyrt med seleforankringer, som oppfyller kravene i nærværende regulativ.

5.3.1.1. Forankringene i et H-selesystem godkjent som en S-typesele (med eller uten retraktorer) i overensstemmelse med regulativ nr. 16 skal overholde forskriftene i regulativ nr. 14, men ytterligere forankring(er) til montering av skridtgjord (enhet) er unntatt for dette regulativs forskrifter om motstandsdygtighet og plassering.

5.3.2. Det minste antall sikkerhetsseleforankringer for hver fremadrettet eller bakudrettet sitteplass er angitt i bilag 6.

5.3.3. I kjøretøyer av klasse N1 vist i bilag 6 og markert med symbolet Ø tillates imidlertid for ytre sitteplasser, som ikke er forseter, to nedre forankringer, såfremt det er passasje mellom et sete og kjøretøyets nærmeste sidevegg, som tjener til å gi passasjerer adgang til andre deler av kjøretøyet.

Plassen mellom et sete og sideveggen betraktes som en passasje, hvis avstanden, når alle dører er lukket, mellom denne sidevegg og et loddrett lengdeplan, som går igjennom det pågjeldende setes midtlinje målt ved R-punktet og vinkelrett på kjøretøyets langsgående midterplan, er mere enn 500 mm.

5.3.4. For så vidt angår de midterste sitteplasser, som er vist i bilag 6 og markert med symbolet *, anses de to nedre forankringer for å være tilstrekkelige, såfremt frontruten befinner seg uten for det referanseområde, som er defineret i bilag 1 til regulativ nr. 21; såfremt den befinner seg innen for referanseområdet, kreves tre forankringer.

For så vidt angår seleforankringene, betraktes frontruten som del av referanseområdet, hvis den kan komme i statisk kontakt med prøvningsanordningen etter den metode, som beskrives i regulativ nr. 21, bilag 1.

5.3.5. For hver sitteplass, som i bilag 6 er markert med symbolet , skal det være tre forankringer. Det kan anvendes to forankringer, hvis en av følgende betingelser er oppfylt:

5.3.5.1. der er et sete eller andre deler av kjøretøyet, som er i overensstemmelse med regulativ nr. 80, tillegg 1, punkt 3.5, direkte foran, eller

5.3.5.2. ingen del av kjøretøyet befinner seg eller kan befinne seg i referanseområdet, når kjøretøyet er i bevegelse, eller

5.3.5.3. deler av kjøretøyet, som befinner seg innen for det nevnte referanseområde, overholder de krav til energiopptagelse, som er angitt i regulativ nr. 80, tillegg 6.

5.3.6. For så vidt angår alle klappseter eller seter, som kun er beregnet til anvendelse, når kjøretøyet står stille, samt for alle seder i ethvert kjøretøy, som ikke er omfattet av punktene 5.3.1 til 5.3.4, er forankringer ikke påkrevet. Hvis imidlertid kjøretøyet har forankringer til sådanne seter, skal disse være i overensstemmelse med dette regulativs bestemmelser. Enhver forankring, som utelukkende er beregnet til sikkerhetsseler til handicappede eller andre fastholdelsesanordninger i henhold til regulativ nr. 107, endringsserie 02, bilag 8, behøver ikke være i overensstemmelse med forskriftene i dette regulativ.

5.3.7. For øverste dekk på et todekkerkjøretøy gjelder kravene til forseteplassene i midten også for forseteplassene ved sidene.

5.3.8. Fastsatt minste antall Isofix-posisjoner.

5.3.8.1. Ethvert kjøretøy i klasse M 1 skal være utstyrt med minst to Isofix-posisjoner, som oppfyller forskriftene i nærværende regulativ.

Minst to av Isofix-posisjonene skal være utstyrt med både et Isofix-forankringssystem og en Isofix-toppstroppforankring.

Typen og antallet av Isofix-fiksturer, som kan monteres på hver Isofix-posisjon, er angitt i regulativ nr. 16.

5.3.8.2. Uansett punkt 5.3.8.1 kreves det ingen Isofix-posisjon for kjøretøyer, som kun har en seterekke.

5.3.8.3. Uansett punkt 5.3.8.1 skal minst et av de to Isofix-plasseringssystemer være montert ved annen seterekke.

5.3.8.4. Hvis det er montert et Isofix-forankringssystem på en forseteplass, hvor det er airbag til beskyttelse ved frontalkollisjon, skal det monteres en anordning til deaktivering av denne airbag.

5.3.8.5. Uansett punkt 5.3.8.1 skal antallet av Isofix-posisjoner ved integrerede »innebyggede« barnefastholdelsesanordninger være minst to minus antallet av integrerede »innebyggede« barnefastholdelsesanordninger av massegruppe 0, 0+ eller 1.

5.3.8.6. Uansett bestemmelsen i punkt 5.3.8.1 skal jkøretøyer av cabriolettypen, jf. Definisjon i bilag 7, punkt 8.1, i den konsoliderede resolusjon om kjøretøyers konstruksjon (R.E.3) ( 4 ), med mere enn en seterekke monteres med minst to nedre Isofix-forankringer. Såfremt det er montert en Isofix-toppstroppforankring på slike kjøretøyer, skal den overholde de relevante bestemmelser i dette regulativ.

5.3.9. For seter, som kan benyttes dreiet eller anbragt i en annen retning, når kjøretøyet holdes stille, finner kravene i punkt 5.3.1 kun anvendelse, når setet vender i den retning, som i overensstemmelse med dette regulativ svarer til normal bruk, når kjøretøyet kjører på vei. Opplysningsskjemaet skal inneholde en bemerkning.

5.4. Plassering av seleforankringer (jf. bilag 3, figur 1.)

5.4.1. Generelt

5.4.1.1. Forankringene til en og samme sele kan enten alle monteres på kjøretøyets ramme eller setets oppbygning, på enhver annen del av kjøretøyet, eller monteres fordelt på disse anbringelsesmuligheter.

5.4.1.2. To naboseler kan fastgjøres til samme forankring, så framt prøveforskriftene er oppfylt.

5.4.2. Plassering av effektive nedre seleforankringer

5.4.2.1. Forseter, kjøretøysklasse M1

Hos motorkjøretøyer av klasse M1 skal vinklen α 1 (motsatt lukkebeslaget) være mellom 30° og 80°, og vinklen α 2 (ved lukkeanordningen) skal være mellom 45° og 80°. Begge krav til vinklene gjelder for alle normale kjørestillinger for forsetene. Såfremt minst en av vinklene α 1 og α 2 er konstant (f.eks. forankring fastgjort til setet) i alle normale bruksstillinger, skal dens verdi være 60 ± 10°. For så vidt angår justerbare seter med en justeringsanordning som beskrevet i punkt 2.12 med en ryggvinkel på mindre enn 20° (jf. bilag 3, figur 1) kan vinklen α 1 være under den nevnte minimumsverdi (30°), forutsatt at den ikke er mindre enn 20° i enhver normal bruksstilling.

5.4.2.2. Bakseter, kjøretøysklasse M1

I kjøretøyer av klasse M 1 skal vinklene α 1 og α 2 være mellom 30° og 80° for alle bakseter. Hvis baksetene er justerbare, skal ovennevnte vinkler gjelde for alle normale kjørestillinger.

5.4.2.3. Forseter, andre kjøretøysklasser enn M1

Hos andre motorkjøretøysklasser enn M 1 skal vinklene α 1 og α 2 være mellem 30 og 80° for alle normale kjørestillinger for forsetene. For så vidt angår forseter i kjøretøyer, hvis største masse ikke overstiger 3,5 tonn, og hvor minst en av vinklene α 1 og α 2 er konstant i alle normale bruksstillinger, skal dens verdi være 60 ± 10° (f.eks. forankring fastgjort til setet).

5.4.2.4. Bakseter og særlige for- eller bakseter, andre kjøretøyklasser enn M1

Ved kjøretøyer av andre klasser enn M1 gjelder for:

a) benkeseter

b) justerbare seter (for- og bakseter) med en justeringsanordning som beskrevet i punkt 2.12 med en ryggvinkel på mindre enn 20° (jf. bilag 3, figur 1) og

c) andre bakseter at vinklene α 1 og α 2 må være mellom 20° og 80° i alle normale bruksstillinger. For så vidt angår forseter i kjøretøyer, hvis største masse ikke overstiger 3,5 tonn, og hvor minst en av vinklene α 1 og α 2 er konstant i alle normale bruksstillinger, skal dens verdi være 60 ± 10° (f.eks. forankring fastgjort til setet).

For seter, bortsett fra forsetene, på kjøretøyer i klasse M2 og M3 skal vinklene α 1 og α 2 være mellom 45 og 90° i alle normale bruksstillinger.

5.4.2.5. til 6. prøvinger omhandler forhold som hovedsakelig er aktuelt for fabrikant og prøving og er derfor ikke tatt med.

6. PRØVNINGER gjelder hovedsakelig fabrikant og prøving, innholdet ikke tatt med.

7. INSPEKSJON UNDER OG ETTER STATISK PRØVING AV BILBELTEFESTER: Ikke tatt med, test hos fabrikant/laboratorium (link til ECE 14)

8. TILPASNINGER AV KJØRETØYTYPEN OG UTVIDELSE AV GODKJENNINGEN AV EN KJØRETØYTYPE: Ikke tatt med, gjelder fabrikant / myndigheter / laboratorium (link til ECE 14)

9. PRODUKSJONENS OVERENSSTEMMELSE: Ikke tatt med, gjelder fabrikant/laboratorium (link til ECE 14)

10. SANKSJONER I TILFELLE AV PRODUKSJONENS MANGLENDE OVERENSSTEMMELSE: Ikke tatt med, gjelder myndigheter / laboratorium (link til ECE 14)

11. BRUKSVEILEDNINGER

De nasjonale myndigheter kan kreve, at fabrikanter av det kjøretøy, som registreres, i brukerveiledningen for kjøretøyet klart angir:

11.1. hvor forankringene befinner seg, og

11.2. til hvilke beltetyper forankringene skal anvendes (jf. bilag 1, punkt 5).

12. ENDELIGT OPHØR AF PRODUKTIONEN Ikke tatt med, gjelder fabrikant (link til ECE 14)

13. NAVN OG ADRESSE PÅ TEKNISKE TJENESTER, SOM UTFØRER GODKJENNELSESPRØVINGER, OG PÅ DE ADMINISTRATIVE MYNDIGHETER Ikke tatt med, gjelder fabrikant/laboratorium (link til ECE 14) 

14. OVERGANGSBESTEMMELSER

14.1. Etter den offisielle ikrafttredelsesdato for endringsserie 06 kan ingen avtaleparter, som anvender regulativet, nekte å meddele ECE-godkjennelser i henhold til dette regulativ som endret ved endringsserie 06.

14.2. To år etter ikrafttredelsen for endringsserie 06 til dette regulativ må kontraherende parter, som anvender dette regulativ, kun meddele ECE-typegodkjennelser, hvis forskriftene i dette regulativ, som endret ved endringsserie 06, er overholdt.

14.3. Syv år etter ikrafttredelsen av endringsserie 06 til dette regulativ kan kontraherende parter, som anvender dette regulativ, nekte anerkjente godkjennelser, som ikke er meddelt i overensstemmelse med endringsserie 06 til dette regulativ. Eksisterende godkjennelser av de kjøretøyklasser, som ikke påvirkes av endringsserie 06 til dette regulativ, skal imidlertid forbli gyldige, og kontraherende parter, som anvender dette regulativ, skal fortsatt anerkjenne dem.

14.4. For kjøretøy, som ikke påvirkes av ovenstående punkt 7.1.1, forblir godkjennelser, meddelt i overensstemmelse med 04-ændringsserien til dette regulativ, gyldige.

14.5. For kjøretøyer, som ikke påvirkes av supplement 4 til endringsserie 05 til dette regulativ, forblir de eksisterende godkjennelser gyldige, såfremt disse er utstedt i overensstemmelse med endringsserie 05 frem til dennes supplement 3.

14.6. Efter den offisielle ikrafttredelsesdato for supplement 5 til endringsserie 05 kan ingen  avtaleparter, som anvender dette regulativ, nekte å meddele ECE-godkjennelser i henhold til dette regulativ som endret ved supplement 5 til endringsserie 05.

14.7. For kjøretøyer, som ikke påvirkes av supplement 5 til endringsserie 05 til dette regulativ, forblir de eksisterende godkjennelser gyldige, såfremt disse er utstedt i overensstemmelse med endringsserie 05 frem til dennes supplement 3.

14.8. Fra den 20. februar 2005 må  avtaleparter, som anvender dette regulativ, kun meddele ECE-godkjennelser til kjøretøyer i klasse M1, hvis forskriftene i dette regulativ som endret ved supplement 5 til endringsserie 05 er overholdt.

14.9. Fra den 20. februar 2007 kan  avtaleparter, som anvender dette regulativ, nekte at anerkjente godkjennelser av kjøretøyer i klasse M1, som ikke er meddelt i overensstemmelse med supplement 5 til endringsserie 05 til dette regulativ.

14.10. Fra den 16. juli 2006 må  avtaleparter, som anvender dette regulativ, kun meddele ECE- godkjennelser til kjøretøyer i klasse N, hvis kjøretøytypen overholder forskriftene i dette regulativ som endret ved supplement 5 til endringsserie 05.

14.11. Fra den 16. juli 2008 kan  avtaleparter, som anvender dette regulativ, nekte å anerkjenne godkjennelser av kjøretøyer i klasse N, som ikke er meddelt i overensstemmelse med supplement 5 til endringsserie 05 til dette regulativ.

14.12. Etter den offisielle ikrafttredelsesdato for endringsserie 07 kan ingen avtaleparter, som anvender regulativet, nekte å meddele ECE-godkjennelser i henhold til dette regulativ som endret ved endringsserie 07.

14.13. Fra 24 måneder etter datoen for ikrafttredelse av endringsserie 07 må  avtaleparter, som anvender dette regulativ, kun meddele ECE-typegodkjennelser, hvis forskriftene i dette regulativ, som endret ved endringsserie 07, er overholdt.

14.14. Fra 36 måneder etter datoen for ikrafttredelse av endringsserie 07 til dette regulativ kan  avtaleparter, som anvender dette regulativ, nekte av anerkjente godkjennelser, som ikke er meddelt i overensstemmelse med endringsserie 07 til dette regulativ.

14.15. Uansett punkt 14.13 og 14.14 forblir eksisterende godkjennelser av de kjøretøyklasser, som ikke påvirkes av endringsserie 07 til dette regulativ, imidlertid gyldige, og  avtaleparter som anvender dette regulativ, skal fortsatt anerkjenne dem.

14.16. Hvis det ikke er krav om obligatorisk montering av sikkerhetsseleforankringer for klappseter i deres nasjonale krav på tidspunktet for tiltredelse av dette regulativ, kan  avtaleparter fortsatt tillate, at disse forankringer ikke monteres med henblikk på nasjonal godkjennelse, og i så fall kan de pågjeldende klasser av busser ikke typegodkjennes etter nærværende regulativ.

BILAG 1
MEDDELELSE
(søknad/godkjenningsskjema) ikke tatt med

BILAG 2
UTFORMNING AV TYPEGODKJENNELSESMERKET
MODEL A
(se avsnitt 4.4 i dette regulativ)

Det ovennevnte godkjennelsesmerke, som er påmontert et kjøretøy, angir, at den pågjeldende kjøretøytype med hensyn til sikkerhetsseleforankringer er godkjent i Nederlandene (E 4) i henhold til regulativ nr. 14 med godkjennelsesnummer 072439. De to første sifre i godkjennelsesnummeret angir, at regulativ nr. 14 allerede inneholdt endringsserie 07 på godkjennelsestidspunktet.

MODEL B
(se avsnitt 4.5 i dette regulativ)

Godkjennelsesmerket ovenfor viser, at den pågjeldende kjøretøytype er godkjent i Nederland (E 4), i henhold til regulativ nr. 14 og 24. (*) (For så vidt angår sistnevnte regulativ er den korrigerte energiopptagende faktor 1,30 m -1 ). Godkjennelsesnummeret angir, at regulativ nr. 14 på godkjennelsesdatoen omfattede endringsserie 07, men at regulativ nr. 24 forelå i endringsserie 03-versjonen.
(*) Det sistnevnte nummer er kun et eksempel.

BILAG 3
ANRBRINGELSE AV EFFEKTIVE SELEFORANKRINGER
(Ikke tatt med, gjelder fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

BILAG 4
METODE TIL BESTEMMELSE AV »H-PUNKT« OG FAKTISK TORSOVINKEL FOR SITTEPLASSER I MOTORKJØRETØYER
(Ikke tatt med, aktuelt for fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

BILAG 5
TREKKANORDNING
(Ikke tatt med, gjelder fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

BILAG 6
MINSTE ANTALL FORANKRINGSPUNKTER OG PLASSERING AV NEDRE FORANKRINGER
(Ikke tatt med, aktuelt for fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

 BILAG 7
DYNAMISK PRØVING SOM ALTERNATIV TIL STATISK PRØVNIG AV SELEFORANKRINGENES MOTSTANDSKRAFT
(Ikke tatt med, aktuelt for fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

BILAG 8
SPESIFIKASJONER FOR PRØVEDUKKER
(Ikke tatt med, aktuelt for fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

BILAG 9
ISOFIX-FORANKRINGSSYSTEMER OG ISOFIX-TOPPSTROPPFORANKRINGER
(kun tatt med symboler, ellers ikke aktuelt for andre enn fabrikant/laboratorium (link til ECE 14))

 Figur 12
Symbol for nedre Isofix-forankring

Bemerkninger:
1. Tegning ikke i målestokksforhold.
2. Symbolet må vises speilvendt.
3. Symbolets farge velges av fabrikanten.

Figur 13
Symbol, som anvendes til å identifisere plasseringen av en toppstroppforankring, som er under et dekke

Bemerkninger:
1. Dimensjoner i millimeter.
2. Tegning ikke i målestokksforhold.
3. Symbolet skal være tydelig enten ved hjelp av kontrastfarger eller ved tilstrekkelig letteste effekt, hvis det er støpt eller mønsterpresset.